Erter, bønner og andre belgvekster er ei gruppe grønnsaker som er på vei til å få sin renessanse, og det er vel fortjent. Disse smakfulle lekkerbiskenene er fulle av næringsstoffer, sier ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky i BAMA.

Hun forteller at belgvekstene gir oss den riktige kombinasjonen av stivelse og kostfiber, noe som er med på å sikre et stabilt blodsukker. Kostfiber er bra for fordøyelsen og immunapparatet vårt. 3

–De fleste belgvekster er svært gode proteinkilder. I tillegg har de nokså mye av B-vitaminet folat (folsyre), som blant annet er viktig for hjertehelsen. Mange belgvekster er dessuten ganske rike på jern, som er uunnværlig når det gjelder å transportere oksygen til alle kroppens celler. På denne måten holder cellene seg unge. Erter og bønner har også andre næringsrike stoffer, sier Arsky.

Belgvekstene er blant planteverdenens beste proteinkilder. Soyabønner kan inneholde opptil 40 prosent proteiner. Nivået av proteiner i linser, kikerter, erter og andre frøbønner ligger som regel mellom 15 og 30 prosent i tørket form, og 7–10 prosent i det kokte, spiseklare produktet, forteller Vågen. Proteiner er basisnæring for mennesker. Vi må ha det for å leve. Kjøtt er en typisk proteinkilde, sammen med meieriprodukter, korn og fisk.

Personer som ikke spiser kjøtt, bruker som regel mye bønner og andre belgvekster i kostholdet for å få i seg nok proteiner. Vegetarianere og veganer skal ha sin del av æren for at tilbudet av belgvekster i norske butikker har økt betydelig i løpet av de siste åra.

1. Hvilket er ikke et trekk ved belgvekster?

Erter, bønner og andre belgvekster er ei gruppe grønnsaker som er på vei til å få sin renessanse, og det er vel fortjent. Disse smakfulle lekkerbiskenene er fulle av næringsstoffer, sier ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky i BAMA.

Hun forteller at belgvekstene gir oss den riktige kombinasjonen av stivelse og kostfiber, noe som er med på å sikre et stabilt blodsukker. Kostfiber er bra for fordøyelsen og immunapparatet vårt. 3

–De fleste belgvekster er svært gode proteinkilder. I tillegg har de nokså mye av B-vitaminet folat (folsyre), som blant annet er viktig for hjertehelsen. Mange belgvekster er dessuten ganske rike på jern, som er uunnværlig når det gjelder å transportere oksygen til alle kroppens celler. På denne måten holder cellene seg unge. Erter og bønner har også andre næringsrike stoffer, sier Arsky.

Belgvekstene er blant planteverdenens beste proteinkilder. Soyabønner kan inneholde opptil 40 prosent proteiner. Nivået av proteiner i linser, kikerter, erter og andre frøbønner ligger som regel mellom 15 og 30 prosent i tørket form, og 7–10 prosent i det kokte, spiseklare produktet, forteller Vågen. Proteiner er basisnæring for mennesker. Vi må ha det for å leve. Kjøtt er en typisk proteinkilde, sammen med meieriprodukter, korn og fisk.

Personer som ikke spiser kjøtt, bruker som regel mye bønner og andre belgvekster i kostholdet for å få i seg nok proteiner. Vegetarianere og veganer skal ha sin del av æren for at tilbudet av belgvekster i norske butikker har økt betydelig i løpet av de siste åra.

2. Vegetarianere og veganere får nytte av å spise mer belgvekster på grunn av:

Erter, bønner og andre belgvekster er ei gruppe grønnsaker som er på vei til å få sin renessanse, og det er vel fortjent. Disse smakfulle lekkerbiskenene er fulle av næringsstoffer, sier ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky i BAMA.

Hun forteller at belgvekstene gir oss den riktige kombinasjonen av stivelse og kostfiber, noe som er med på å sikre et stabilt blodsukker. Kostfiber er bra for fordøyelsen og immunapparatet vårt. 3

–De fleste belgvekster er svært gode proteinkilder. I tillegg har de nokså mye av B-vitaminet folat (folsyre), som blant annet er viktig for hjertehelsen. Mange belgvekster er dessuten ganske rike på jern, som er uunnværlig når det gjelder å transportere oksygen til alle kroppens celler. På denne måten holder cellene seg unge. Erter og bønner har også andre næringsrike stoffer, sier Arsky.

Belgvekstene er blant planteverdenens beste proteinkilder. Soyabønner kan inneholde opptil 40 prosent proteiner. Nivået av proteiner i linser, kikerter, erter og andre frøbønner ligger som regel mellom 15 og 30 prosent i tørket form, og 7–10 prosent i det kokte, spiseklare produktet, forteller Vågen. Proteiner er basisnæring for mennesker. Vi må ha det for å leve. Kjøtt er en typisk proteinkilde, sammen med meieriprodukter, korn og fisk.

Personer som ikke spiser kjøtt, bruker som regel mye bønner og andre belgvekster i kostholdet for å få i seg nok proteiner. Vegetarianere og veganer skal ha sin del av æren for at tilbudet av belgvekster i norske butikker har økt betydelig i løpet av de siste åra.

3. Hvilken påstand er riktig?

Presset på naturen er enormt. På pultene til Norges Vassdrags- og energidirektorat ligger det bunker med søknader om vind- og vannkraftutbygginger. I løpet av 2000-tallet har kraftutbygginger og kraftlinjer gjort at vi har tapt store mengder verdifull natur som tidligere var fri for større inngrep. Derfor mener vi det må satses langt mer på energisparing og energieffektivisering i kampen mot klimaendringene. Det er vårt viktigste bidrag både for å kutte utslipp og spare natur. Norge har et stort potensial. Vi kan frigjøre store mengder energi, og det er viktigere å hente ut denne krafta enn å hele tiden bygge nytt. Men det krever at vi støtter energieffektive bygg mer enn nye utbygginger.

I den nylige framlagte rapporten fra Økosystemtjenesteutvalget sies det at el-sertifikatordningen kan gi store og negative konsekvenser for økosystemene. Utvalget foreslår at ordningen må evalueres, særlig med vekt på å kartlegge konsekvensene av vann- og vindkraftutbyggingene. De sier også at man må minimere skadene av dagens avtale med Sverige. Det mener vi må gjøres gjennom en strengere konsesjonsbehandling med krav om langt bedre kartlegging av naturverdier, en nasjonal satsning på kartlegging og kunnskap, bedre planlegging, bedre vurderinger av samlet belastning og at det ikke tillates utbygginger i urørte eller andre verdifulle naturområder.

4. Hvordan avlaster man presset på naturen?

Presset på naturen er enormt. På pultene til Norges Vassdrags- og energidirektorat ligger det bunker med søknader om vind- og vannkraftutbygginger. I løpet av 2000-tallet har kraftutbygginger og kraftlinjer gjort at vi har tapt store mengder verdifull natur som tidligere var fri for større inngrep. Derfor mener vi det må satses langt mer på energisparing og energieffektivisering i kampen mot klimaendringene. Det er vårt viktigste bidrag både for å kutte utslipp og spare natur. Norge har et stort potensial. Vi kan frigjøre store mengder energi, og det er viktigere å hente ut denne krafta enn å hele tiden bygge nytt. Men det krever at vi støtter energieffektive bygg mer enn nye utbygginger.

I den nylige framlagte rapporten fra Økosystemtjenesteutvalget sies det at el-sertifikatordningen kan gi store og negative konsekvenser for økosystemene. Utvalget foreslår at ordningen må evalueres, særlig med vekt på å kartlegge konsekvensene av vann- og vindkraftutbyggingene. De sier også at man må minimere skadene av dagens avtale med Sverige. Det mener vi må gjøres gjennom en strengere konsesjonsbehandling med krav om langt bedre kartlegging av naturverdier, en nasjonal satsning på kartlegging og kunnskap, bedre planlegging, bedre vurderinger av samlet belastning og at det ikke tillates utbygginger i urørte eller andre verdifulle naturområder.

5. Hvilket tiltak foreslår Økosystemtjenesteutvalget?

Norwegian planlegger to nye ruter fra Oslo til New York og Bangkok. Disse to vil i sum gi en klimapåvirkning tilsvarende 100 000 privatbiler, dersom begge skal flys daglig. Det vil i så fall mer enn nulle ut hele effekten av det Klimakur anser som en ambisiøs grad av elektrifisering av vår privatbilpark innen 2020, melder Norges Naturvernforbund. En helgetur fra Oslo til New York med jet er kanskje mindre harry enn en handletur med bil til Strømstad – men sytti ganger mer skadelig for klimaet.

6. Hva er riktig?

Det massive tilbudet om kreditt på alle teknologiske flater er en egen utfordring som stiller store krav til personlig økonomiforståelse. Selv­følgelig er det viktig å lære hva effektiv rente er og å kunne regne ut hvilke konsekvenser forbrukerkreditt har for egen økonomi. Det er imidlertid også viktig å lære seg å innta en kritisk holdning til reklamen for slike tjenester. Hva betyr egentlig «utsatt betaling»? Hvor dyrt blir lånet til slutt? Og er det smart å gjøre seg avhengig av forbrukslån og kreditt?

7. En utfordring med forbrukersamfunnet i dag, som ikke er nevnt her:

Allerede i dag mangler akademia folk, samtidig som 1 av 3 av dagens vitenskapelig ansatte går av med pensjon innen ti år. I tillegg kommer økte studentkull, behov for etter- og videreutdanning og ikke minst målet om økt forskningsinnsats. Dette er en rekrutteringsboble som snart kan sprekke. Langtidsplanen bør derfor inneholde konkrete tiltak for å satse på talentene. Ungdommen må fram og inn i akademia, og forskningsmiljøene bør inkludere studenter allerede på bachelornivå.

Mye av nordmenns utslipp fra fly skjer utenfor vårt eget luftrom, og føres derfor ikke i vårt klimaregnskap. Ikke i noe annet lands heller. Men virkeligheten kan vi jo ikke lure. Farlige utslipp forsvinner ikke selv om de ikke skrives ned på et papir. Hvorfor er da utenrikstrafikken fortsatt fritatt for drivstoffavgifter og krav om utslippsreduksjoner?

9. Utslipp fra fly: