Lytteforståelse Referat - Intervju 11 - Eksempelsvar

Vi hører på et intervju med Åse, som er diakonal medarbeider. Hun forteller oss om hvordan man blir medlem i Den norske kirke, og hvordan det er å være diakonal medarbeider.

I Norge er det slik at de aller fleste er medlemmer i Den norske kirke. Når man blir født, blir man ikke automatisk medlem, men det som kalles tilhørig. Dersom man blir døpt, blir man medlem i Kirken, eller så har man til man er 15 år, tilhørighet i Den norske kirke selv om man ikke er døpt. 15 år er den religiøse lavalder. Etter at man er fylt 15 år, kan man bestemme selv om man vil være medlem av kirken eller ikke. Dette kan også gjøres på internett på kirken.no. Man kan melde seg inn eller melde seg ut.

Åse forteller oss hva man driver med som diakonal medarbeider. Som diakonal medarbeider i Den norske kirke driver man med hva Kirken gjør: Man møter mennesker, deltar i deres sorg, glede og fortvilelse, usikkerhet eller fordi man trenger å møte mennesker.

Det er flere måter man kan bli diakonal medarbeider på, ifølge Åse. Man må ha en grunnutdannelse som for eksempel sykepleier eller pedagog eller en annen høgskoleutdannelse med tre års varighet. Det er også en tilleggsutdannelse som tar for seg kirkelig virksomhet i tillegg til religion og psykologi. Det er flere muligheter for å bli diakonal medarbeider, men arbeidet er mye det samme.

Som diakonal medarbeider vet Åse ikke hva dagen vil inneholde. Det kan være å møte noen som kommer for å besøke noen som er på sykehuset, som har blitt akutt syke, eller som har blitt utsatt for et uhell. Hun pleier å introdusere seg selv for pasienter og si at hun er der for å hjelpe. Åse har for eksempel vasket leiligheter, tømt kjøleskap og pakket sammen saker når noen ikke har kunnet gjøre det selv før de skal reise. Det kan hende at hun hjelper til med å handle hvis ektefellen ikke har mulighet, og andre praktiske oppgaver. Et annet eksempel er ungdommer som har vært ute på fest og har mistet penger, pass og billett. Det er små og store hendelser som Åse må hjelpe til med i løpet av en dag.

Åse sier at hun også har vært ansatt som organist. Tittelen organist er ikke en beskyttet tittel slik at hvem som helst kan kalle seg organist. Man må ikke ha en formell utdannelse for å kalle seg organist. Kantor er derimot en beskyttet tittel, og da trenger man en mastergrad i musikk, selv om en kantor og en organist gjør mye av det samme. Åse forteller oss at hun har spilt i 50 år. En organist gjør mange forskjellige oppgaver i hverdagen, og det er en spennende stilling. Som organist i Den norske kirke spiller man musikk, for eksempel i begravelser. Man skal spille musikk som familien og den etterlatte kjenner seg igjen i, man skal spille musikk som avspeiler den som har gått bort, og som oftest har de etterlatte et ønske om hva som skal spilles, og man prøver å imøtekomme det så godt man kan. Ofte driver man med kor, og ofte drar man til andre institusjoner for å spille musikk. Det er også vielser og gudstjenester.

Til slutt forteller Åse oss hva hun liker mest med å jobbe på Tenerife, og det er å møte interessante mennesker – hun synes at det er det mest interessante i livet.