Et sunt frø i en sunn belg

Erter, linser og bønner er sunne, mettende og billige, både for mennesker og dyr. De kan tilberedes på mange måter og være hovedrett eller tilbehør. Belgvekstene beriker dessuten jorden på en fiffig måte.

Belgvekster har fått sitt eget år i år. FN har bestemt at 2016 rett og slett skal være det internasjonale belgvekståret.

Det er naturlig nok ikke uten grunn at FN-organisasjonen for ernæring og landbruk (FAO) trekker bønner og andre belgvekster fram i lyset. Ei heller var det tilfeldig at 2015 var FNs internasjonale år for jordsmonn. Oppmerksomheten mot jord og deretter mot belgvekster handler om noe mer enn at belgvekster vokser i jord.

En av belgvekstenes mange gode kvaliteter er at de forbedrer jordsmonnet der de har vokst. Men det er flere grunner til at vi mennesker både bør dyrke og spise mer belgvekster, sier Ingunn M. Vågen, grønnsaksforsker i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

I Norge har det blitt dyrket erter siden vikingtida, og kanskje før det. Erter og bønner ble omtalt i Magnus Lagabøtes landslov fra 1274. Der ble det klargjort at man ikke bare kunne gå og forsyne seg i andres erte- og bønnebed. Det var ensbetydende med tyveri å gjøre noe sånt.

Blant belgvekstene dyrkes det i Norge i dag mest erter, som inkluderer sukkererter. Deretter følger åkerbønner, som nesten bare brukes som dyrefôr. I tillegg dyrkes det andre bønner – for det meste grønne, eksempelvis aspargesbønner. Andre belgvekster – som kikerter, linser, soyabønner, limabønner og kidneybønner – blir importert, en god del fra land utenfor EU og EØS.

BJØRN HUGO PETTERSEN, NTB

Pettersen, B. H. (10. februar 2016). Et sunt frø i en sunn belg [Internett], NDLA.no Tilgjengelig fra: http://ndla.no/node/156833 [Lest 10.april 2020].

Et sunt frø i en sunn belg

Svar på spørsmålene nedenfor.